Avhengig!

Jeg begynte å tusle rundt i Trondheim Bymark her i forrige uke, og jeg må innrømme at jeg har blitt litt hekta. Første turen, på torsdagen, var på ei hel mil. For meg som bor i sofaen, er det faktisk ganske godt gjort. Andre turen har jeg ikke fått målt lengden på, fordi GPSen min ikke ville skru seg på, men vi gjetter på at vi gikk rundt to mil.

I går hadde jeg såpass hovnet opp høyrefot at jeg ble hjemme, selv om jeg hadde veldig lyst til å ut å gå.

I dag er det ingen som har anledning til å være med. Og turer blir hundreogfemti ganger lettere å gå hvis du ikke er alene.

Men i morgen, da skal jeg, SV og Kosebamse 2 på gåtur. Jeg gleder meg! På onsdag, samme dagen som jeg og Pus rømmer til svigers for 17. maihelga, skal jeg og AK opp i marka. Og i langhelga skal vi se om ikke svigerfar blir med et par turer. Det må jo være områder i Larviksområdet som det går å gå tur i. Syns jeg. For Rare Damen er hekta på skog-, mark- og fjelltur!

Hull i øra

Jeg brukte større mengder av bursdagspengene mine i år til å ta hull i ørene. Dette er cirka tre og en halv uke siden. Venstre øreflipp tar det veldig bra, og jeg mistenker at det er ferdiggrodd allerede, én til tre uker før tiden.

Høyre øreflipp, derimot. Jeg gikk tom for sånn piercing-spray her på lørdags morgen (eller fredag kveld). I går (søndag) hovnet øret opp skikkelig, til den størrelsen flippen hadde dagen etter jeg tok hullet omtrent. I dag kjente jeg etter forsiktig for å se om det fremdeles var hovent. Det var det ikke, men jeg ble fuktig på fingeren. "Sikkert bare begynt å verke igjen," tenkte jeg, men så så jeg på fingeren. Blod.

En piercing skal vel ikke begynne å blø etter tre uker? Studioet jeg tok den på åpner ikke før 12 i dag, så jeg får ikke ringt og spurt ennå. Jeg må uansett ned dit for å kjøpe mer spray.

Gårsdagen

Det er sjelden jeg har så mye å gjøre på en dag som jeg hadde i går. Det resulterte i at jeg ikke fikk tid til å blogge eller å sjekke internett generelt i går. Jeg dro hjemmefra rundt elleve på formiddagen, og dro ned til byen for å søke om sosialstøtte hos NAV. Jeg hadde tre måneders bankutskrifter på en minnepinne, og gikk bort i skranken og spurte om hvor jeg kunne få printet ut disse. De kunne ikke printe ut på NAV, på grunn av "sikkerhetsmessige årsaker". Neivel, nei.

Så da ble det tur på biblioteket. På biblioteket er det i hvert fall mulighet for å printe ut ting, men de tar nok betalt to kroner for utskrifter. Per ark. De til sammen 18 arkene jeg skulle skrive ut, kostet 36 kroner. Så der forsvant lunsjpengene mine.

Tilbake på NAV, med kølapp i hånda, trodde jeg at jeg hadde alt jeg trengte. Det tok en halv evighet å vente på tur, som det alltid gjør på NAV. Da jeg endelig kom meg inn, sa damen at jeg manglet en del papirer. For ettersom jeg fikk igjen 300 kr på skatten, ettersom Pus jobber, og ettersom det er så lene siden de fikk husleiekontrakten vår, selv om ingenting er forandret, må jeg ta med skatteoppgjøret mitt, lønnsslipper fra Pus, og husleiekontrakten. Jaja. Blir nok ikke penger på en god stund, med andre ord.

Jeg var jo så klart ikke ferdig med NAV for dagen etter dette. Jeg skulle jo snakke med saksbehandleren min også. Så det ble mer ventetid på meg. Når jeg endelig kom meg inn og fikk snakket med mannen, fikk vi i hvert fall avklart hva jeg skal gjøre for å få jobb, og jeg fikk også kanskje sjans til å få en helt spesiell og fantastisk jobb! Jeg vet ikke hvor mye jeg tør å si, i tilfelle jeg ikke får den, men tro meg, hvis jeg får jobben, blir det helt sikkert nevnt!

Så skulle jeg og Kosebamse 2 på skogstur, sånn ganske spontant. Men jeg hadde kanskje ikke verdens mest praktiske sko å tusle i skogen med, så vi droppet det. (Så får vi se om vi tar det i dag i stedet, men jeg tror det regner, så det kan bli avlyst.) Så var det bare å drepe tid til rollespilling klokken 7. Som jeg forsåvidt klarte å miste 3 busser til. Så jeg ankom rett før 8 i stedet.

I dag har jeg vondt i ene foten. Men det kommer ikke til å stoppe meg fra skogstur, om Kosebamse 2 har lyst til å være med. Kanskje jeg til og med får med Kosebamse 1? =D

Filmanmeldelse: Cloudy with a Chance of Meatballs

Jeg så først noen sånne pappreklamer på Larvik kino om denne filmen. Jeg må innrømme at jeg var veldig skeptisk til å se den, men ettersom jeg generelt liker animasjonsfilmer, så valgte jeg å se den uansett. Jeg ville jo i verste fall sløse bort to timer av mitt liv, som jeg sikkert hadde brukt på noe like unyttig uansett. Og den kunne jo ikke være så mye dårligere enn Twilight?

I går kveld, mens vi koste oss med hjemmelaget cider (og ble ganske så brisne), satte vi på filmen "Cloudy with a Chance of Meatballs". Coveret ser omtrent slik ut:


Reaksjonene rundt stuebordet gikk fra "Dette ser jo lovende ut" til "Herregud, jeg vil ha det filmforfatterene har røyka!". Filmen er hysterisk morsom! Her har du en liten gutt som vil bli oppfinner, men duppedittene han kommer på ender som oftest i litt uheldige situasjoner.

Min favorittkarakter i denne filmen er nødt til å være apekatten Steve. <3

Hva? Sitter du her ennå? Fy! Få tak i denne filmen og sett den på!

Sorry, can't hear you over how AWESOME I am

Gjett hvem som gikk tilsammen ÉN mil i dag?

Det tok meg litt over to timer, men jeg tok ikke pauser.

Annenhver dag fra nå av skal jeg ut og gå. Forhåpentligvis minst en halv mil per gang. Jeg skal nemlig anskaffe meg kondis. Jupp. =D

Morgenfugl

Jeg sto opp før åtte i dag. Jeg fungerer ikke før 10, vanligvis, og i dag våknet jeg halv åtte, og fikk ikke sove lenger. Og dette tross en bitteliten fyllesjuke, og at jeg ikke fikk sove før tidligst to i natt. Så jeg føler meg større deler uopplagt, og en smule fyllesjuk.

Men det er torsdag. Hvorfor er den Rare Damen fyllesjuk?
Joda, det har en meget enkel grunn, det. I slutten av april begynte Pus og jeg, med god hjelp av Kosebamse 2, å brygge eplecider. I går skulle cideren tappes på flaske. Plutselig gikk vi tom for flasker, og det var omtrent en 4 liter igjen. Da måtte vi bli kreative, og fylte resten på termos, mugger og glass. Og alt uten lokk står seg ikke. Derfor måtte én mugge og tre glass fordeles mellom oss tre. Jeg ble faktisk overraskende beruset. Og i dag ble jeg fyllesjuk.

Nå må det nevnes at jeg ikke kan klage. Jeg har bare en sånn litt ubehagelig klump i magen. Så fyllesjuka kunne ha vært mye verre. Jeg er bare overrasket at cideren hadde såpass mye oomph som den hadde.

Det ble også en meget god cider.

Nå skal jeg se om jeg kommer meg en tur ut etter hvert. Det er så fantastisk vær, men GPSen min står til lading, og jeg vil ha med den og. Jaja. Tur med kart uten GPS, eller tur med kart med GPS? Jeg har mest lyst til sistnevnte, men førstnevnte fungerer og. På den annen side, GPSen min er jo mobilen min, så det er jo kjekt å ha med fulladet mobil. Så det blir nok venting.

Senere i dag skal jeg skrive filmanmeldelse. Hurra!

Dagens planer

Jeg tenkte å sette opp en liten plan om hva jeg skal få gjort i dag.

• Rydde stuebordet Også vasket. Hurra!
• Rydde resten av stua <-- Egentlig ikke en veldig stor jobb, men det er så innmari tungt å begynne...
  
• Støvsuge stua <-- Kan gjøres en annen gang, hvis dårlig tid og/eller helsemessig hindring.
• Rydde kjøkkenbordet <-- Må nevnes at jeg ikke har peiling på hvor jeg skal stappe alt rotet...
• Rydde og vaske kjøkkenbenken <-- Tar heldigvis ikke så lang tid, er ikke så lenge siden jeg tok den sist.
• Vaske minst tre vasker skittentøy: |
  

Så får jeg oppdatere lista etter hvert som jeg blir ferdig med ting. Jeg er ikke helt hundre prosent oppegående i dag, og har derfor avlyst alle planer som skjer på utsiden av huset, så det kan ta litt tid, selv om det ikke er så mye som skal gjøres.

Jeg har plassert min blogg i Trondheim på norske bloggkart! (Sånn ettersom jeg putta meg i Trondhjem sist, lizzm.)

Tilbakefall

I går kveld skulle jeg hjem med bussen. Jeg var kald, hadde stått kjempelenge og ventet på bussen fordi jeg hadde blingset på tiden, og følte meg ikke særlig høy i hatten.

De av dere som følger med på bloggen min, har kanskje fått med dere at jeg klarte å pådra meg en spiseforstyrrelse i år, og at jeg spiser alt for mye, og feil ting, i blant. Problemet denne kvelden var at jeg var alene, jeg hadde kontanter i lommeboka, 7-eleven var åpen, og bussen kjørte ikke før ti minutter senere. Jeg valset derfor inn på kiosken, halvveis i tåke, og kom ut igjen med sjokolade og salt lakris for tilsammen 60 kroner. Nå er kanskje ikke 60 kroner så mye godis når man ser på prisene på 7-eleven, men tenk deg å hive innpå på en liten pose lakris og to sjokoladekubber på under ett kvarter.

Da jeg endelig kom meg hjem, følte jeg meg viljesvak, håpløs, og ikke minst kvalm. Jeg ville bare spy, så alt kom ut igjen. Mindre sukker inn, mindre skade på kroppen. Men jeg gjorde det ikke. Jeg pusset tennene ekstra godt, og gikk og la meg.

Nå prøver jeg bare å se på det som en liten feil, ikke en stor, altoppslukende en. Jeg prøver også å innse at jeg faktisk har en viss kontroll, for jeg har blitt bedre. Jeg spiser nogenlunde faste måltider nå, og er generelt flink til å holde meg unna søtt. Så egentlig har jeg ikke feilet. Jeg fikk bare et aldri så lite tilbakefall, og må begynne å telle dager igjen.

Hvordan snike seg til flere lesere, og my drug of choice

Kun for å snike seg til flere lesere, og for at folk skal finne bloggen min på flere måter: Jeg har plassert min blogg i Trondhjem på norske bloggkart!

Vil også anbefale en god kaffesort, som finnes i mange norske dagligvarer:


Friele sin Irish Cream Coffee. En kopp av denne med fløte og noe søtt (Sukker er best, men suketter duger det og. Men ettersom man slår på stortromma og bruker fløte, skader det ikke så mye mer å bruke sukker), og Rare Damen er lykkelig.

Rare Damen bruker nesten alltid melk eller fløte i kaffen. Men ikke om melken har lavere fettprosent enn helmelk. Da blir det for utvannet. Da klarer jeg meg uten melk. Kaffe er godt uansett, det. Unntatt Café Pele sin frysetørrede. Eller frysetørret generelt. DET drikker jeg ikke rent. Da er det sukker, og hvasomhelst slags sort melk, selv om det eneste som fins er skummet melk.

Hvorfor begynte Rare Damen å drikke kaffe?
Jeg har alltid vært glad i mokkasjokolade, og startet derfor kaffeeventyret mitt med latte med sjokoladesirup i. Og masse sukker. Noen måneder etter jeg fant latte, fant jeg mintsirupens himmelrike, og ble fra den dag av frelst av kaffe med litt mintsmak. Det har gått noen flasker med mintsirup siden den tid, og noen (ikke så vellykkede) forsøk på å blane kaffe med peppermynteblader for å finne en billigere versjon.

Men nok om det. Da jeg for andre gang begynte på videregående som 20-åring, hendte det titt og ofte at jeg nesten sovnet i timene jeg hadde hatt før, som matte og norsk og engelsk og sånn. Da måtte jeg bite i det sure eplet, og starte med kaffe med drastisk mindre melk enn latte (ettersom latte faktisk gjør meg trøtt, grunnet melkemengden). Kantina hadde ikke melk til kaffen (tror jeg, eller så var det sånn at man måtte betale ekstra for melk, jeg husker ike detaljene), så jeg oppfant det som populært ble kalt "Camillas Våknebrygg", som bestod av 40% sukker og 60% kaffe. Våknet du ikke av enten koffein eller sukkersjokk av dette, var det ikke noe håp.

Da jeg begynte på Høgskolen, begynte jeg å tenke mer på hva jeg puttet inn i kroppen, så sukkeret ble kuttet drastisk ned på. Jeg fikk skap å ha ting i, som egentlig var ment for skolebøker. Mitt inneholdt frysetørret kaffe, suketter og sånn melkepulver som er spesialtilpasset varme drikker. Og ettersom vannautomaten i kantina ikke bare spyttet ut kaldt drikkevann på 4 grader, men også varmt vann på rundt 80 grader, fungerte det veldig bra. Dessuten, hadde jeg nesten sovnet i forelesning, våknet jeg både av kaffen, men også av turen ned i kjelleren til skapet, opp i andre etasje til kantina, for så å balansere full kaffekopp ned igjen til første etasje og klasserommet. Etter hvert ble jeg lat nok til å flytte skapinnholdet opp i klasserommet, slik at jeg slapp en trapp. (Neste år blir det skummelt. 3. klasse har nemlig tradisjonelt klasserom i andre etasje, rett ved siden av vannmaskina i kantina. Da blir det veldig kort vei til kaffe.)

Etter litt tid fikk Pus tilbud om å ta over en splitter ny ubrukt kaffetrakter gjennom jobben. Så nå kan jeg brygge min egen kaffe uten å måtte skrubbe kaffepulver ut av filteret på presskanna mi. Og så fant jeg ut at til en vanlig kopp kaffe er det nok å fylle vannbeholderen opp til to store kopper, mens hvis jeg tar fram halvliterskoppen min, må jeg fylle opp til fire store kopper. For vannbeholderen til kaffetrakteren min kan flyttes til vannet, og har tydelig markert opp hvor mange "store" kopper som blir traktet.

---

Og her ser man hva som skjer med en skriveglad Rar Dame som egentlig bare skulle koble opp bloggen sin til byen sin. *sukk*

Revet ut av drømmeland

Jeg var flink i dag, og sto opp klokken 9, som er planen min på å få en døgnrytme. Men så kom jeg i skade for å legge meg ned på sofaen en liten stund. Og sovnet. Sistnevnte visste jeg ikke.

Men før jeg sovnet, innbilte jeg meg at jeg hørte datamuslyder fra PCen til Pus, selv om han har dratt på jobb for lenge siden. Jeg måtte flere ganger åpne øynene for å dobbeltsjekke. Han var ikke der. Før han plutselig var der.

Jeg skjønte ingenting. Skulle ikke han være på jobb nå? Og tenk så flaut hvis han finner ut at jeg har sovna på sofaen igjen! Men Pus drev på og gjorde seg klar til å dra på jobb, han. Og prøvde samtidig å forklare meg fordelene med å bruke treningsbukse som stillongs. Enten hadde han ikke merket at jeg sov, eller så var treningsbuksa mye viktigere enn å erte meg. Jeg satte meg opp i sofaen, og gjorde meg klar til å reise meg for å kysse ham ut døra. Og så ringte telefonen.

Det første jeg reagerte på var at jeg ikke satt lenger, og at Pus ikke sto der lenger. Jeg skjønte ingenting, for jeg ville jo ha merket at jeg la meg ned fra sittende stilling? Jeg ville jo ha hørt at det gikk i døren om Pus dro? Så så jeg på mobilen, for å finne ut hvem som ringte. Det var Pus.

Jeg fortalte ham ikke at jeg hadde sovnet når jeg ringte ham tilbake, så klart. Jeg syns det er flaut nok å sovne i sofaen, for å si det sånn, og om han skal erte meg eller småkritisere meg for det senere, ville det bli ekstra flaut. Så jeg var på do, jeg. *kremt*

Treningsbuksa hans henger på stolryggen på stolen hans. Kanskje det er en grunn til drømmen?

(Tror kanskje det er på tide og trakte seg en god kopp kaffe, jeg...)

Tre og en halv måned senere...

Det er vel på tide med en aldri så liten oppdatering, syns jeg.

Jeg har flyttet fra Bergen. Bergen fungerte ganske så dårlig, egentlig, så jeg kom meg hjem så fort som mulig. Ganske nøyaktig midt i april kom jeg meg hjem med siste flyttelass, fordi at TF kunne kjøre støffet mitt. Kjekt med venner som tilfeldigvis skal kjøre fra Bergen til Trondheim akkurat når jeg trenger det? =)

Ellers så har jeg pådratt meg en aldri så liten spiseforstyrrelse. Eller, jeg har nok alltid hatt den, i en liten grad, men nå blåste den seg opp til å bli et stort problem. Jeg klarer nesten ikke å stoppe å spise i blant, og dette fikk meg til å gå opp omtrent 5 kilo siden nyttår. Angsten min fikk også et tilbakeslag, og jeg har fått tilbake depresjonene mine for fullt. Depresjonene har i lang tid vært såpass sjeldne at de ikke har vært det største problemet, sånn én gang annenhver måned kanskje, men nå er jeg skikkelig deprimert to til tre dager i uka, minst. Derfor fungerte ikke Bergen, for å si det sånn.

Men nå er jeg hjemme. Selv om jeg holder på å gå på veggen fordi jeg ikke har en dritt å gjøre på dagtid, selv om huset ser bomba ut (jeg klarer ikke å starte å rydde. Seriøst...), har jeg det relativt bedre. Relativt, fordi jeg har en del som må fikses på psyken min igjen, og egentlig ikke har det så bra. Men jeg overlever. På en måte.

Jeg har en større plan med å få orden på livet mitt igjen. Jeg tar den litt sånn skritt for skritt, og i begynnelsen skal jeg konsentrere meg om å spise regelmessige måltider (tre til fire stykker per dag), og få orden på døgnrytmen min. Da blir det stå opp-tid klokken 9, frokost en gang før 10, lunch mellom 13 og 14 et sted, middag rundt 17, og aftens rundt 21. Leggetid har jeg satt til rundt midnatt, og håpet er at den tilpasser seg oppstandelsestiden jeg har satt. (Jupp, jeg bruker oppstandelse om å komme meg ut av senga. Mobilen min sier "Milla Oppstandelse" når vekkeklokka på den ringer.) Når disse tingene er på plass, skal jeg jobbe med å ha det ryddig og organisert rundt meg, trening, større fokus på sunt kosthold, tidsplanlegging og generell reparering av psyke. Hvilken rekkefølge jeg skal gjøre dette i, og når jeg begynner, kommer litt etter hvert.

Planen har også et navn. Jeg kaller den "Milla 2.0".

Jeg håper jeg kommer meg inn i bloggevanen igjen. Det hadde vært så fint!