Avatar <3

Jeg har ikke ord.

Jeg så Avatar i går kveld. Det er seriøst den nydeligste filmen jeg har sett. Den hadde så utrolig mange fine budskap, triste scener og fantastiske farger. Jeg er helt forelsket i rasen Na'vi, og syns Neytiri er den tøffeste (og mest sannsynligvis peneste) kvinnelige karakteren jeg har sett på årevis.

Jeg hadde skyhøye forventninger til filmen, og gledet meg masse. Jeg var også helt sikker på at jeg kom til å bli kjempeskuffet, fordi når jeg først får forventninger, pleier ikke ting å leve opp til forventningene. Vel, en gang må være den første, for Avatar levde ikke bare opp til forventningene mine. Avatar rakk tunge til forventningene mine mens den passerte på vei oppover. Langt oppover.

Jeg strigråt under siste halvdel av filmen, samt under hele rulleteksten. I et par timer etter filmen sto jeg i fare for å begynne å strigråte igjen, for filmen var så nydelig, og alt var så fantastisk, og jeg var i en slags himmelsk tåkeverden.

Men seriøst. Jeg har aldri sett en film som fanget oppmerksomheten min såpass. Jeg er helt sikker på at hva som helst kunne ha skjedd rundt meg, og jeg hadde ikke enset noe annet enn Avatar. Vanligvis pleier jeg å være borti Pus under en film, men ikke denne gangen, nei. Jeg var fanget under hele filmen. Omverdenen fantes ikke. Det har aldri skjedd under en film i så stor grad før.

Jeg tror også valget av kino hadde en del og si. Jeg så Avatar på Bølgen i Larvik, som er en av de to beste kinoene i Norge på lyd. Og det merktes. Jeg har aldri, ALDRI vært borti bedre lyd på kino før.

Og fordi jeg kan, pynter jeg posten min med litt Neytiri-skjønnhet. Fordi Neytiri er penest.




































(Kommer til å blogge mer når jeg kommer meg hjem fra Larvik.)